UendretDet bor rundt 2.500 mennesker på Svalbard, de fleste i Longyearbyen og Barentsburg. Den største næringsdriften foregår i bosettingene, men det er også ferdsel og aktivitet i villmarksområdene. Myndighetenes oppgave er å gi rom for miljøforsvarlig bosetting og næring, samtidig som Svalbard skal være et av de best bevarte villmarksområdene i verden.

1. Tilstand

Seks planområder - fire arealplaner


Det foregår størst aktivitet i Longyearbyen, Barentsburg, Sveagruva og Ny-Ålesund. Arealplaner styrer bruken av områdene og skal ivareta miljøet. De skal også gi langsiktig og forutsigbar utvikling. 

Byggeaktiviteten i Longyearbyen er stor, og derfor er god arealplanlegging viktig. Også i Ny-Ålesund, Barentsburg og Pyramiden skjer det mye nytt. I Sveagruva har aktiviteten vært ganske stabil de siste årene, men dagens arealplan dekker likevel ikke alt som skjer der eller det som planlegges i fremtiden. 

For de mindre bosettingene i Hornsund, på Bjørnøya og Hopen og fangststasjonene finnes det ingen slike planer. Det er heller ikke laget arealplaner i de nedlagte bosettingene Pyramiden og Colesbukta, som er definert som planområder. 

 

Også andre steder på Svalbard er aktiviteten økende, gjennom prøveboring og undersøkelser for videre kulldrift og nye installasjoner i forskningen. I tillegg er reiselivet i utvikling. Aktiviteten på fangststasjonene har de siste årene gått noe ned.

 

Ny-Ålesund fra Zeppelinstasjonen_Halvard R Pedersen_500
Ny-Ålesund er den minste bosettingen på Svalbard, med bare rundt 35 helårsfastboende. 
Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard

Planområde

Planansvarlig

Godkjent

Under revisjon

Longyearbyen

Longyearbyen lokalstyre

2009


Sveagruva

Store Norske

1999

2011

Ny-Ålesund

Kings Bay AS

2009

 

 

 

Barentsburg

Trust Arktikugol

2004

 

 

 

Pyramiden

Trust Arktikugol

Ikke aktuelt foreløpig

Colesbukta

Trust Arktikugol

Ikke aktuelt foreløpig

2. Konsekvenser

Press på by og villmark

Større aktivitet gir ønske om utbygging og utvikling. Når gruveselskapene har tatt ut alt kullet i ett fjellområde, vil de ofte undersøke et nytt. Samtidig ønsker forskere og forvaltning mer kunnskap om plante- og dyreliv, isbreer og andre naturforhold. Sammen med turistenes drøm om eksotiske opplevelser og villmark, gir dette ferdsel med båt, helikopter, snøskuter og folk i områdene langt unna bosettingene. Til sammen blir det et større press på Svalbards uberørte miljø. Tekniske inngrep kan gi spor i villmarka, og ferdsel og annen aktivitet kan ødelegge kulturminner og forstyrre sårbart dyre- og planteliv.


Lunckefjell prøeboring_HRP_500

Riggområdet på Lunckefjell ved prøveboring etter kull for en ny gruve.
Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard

3. Tiltak

God planlegging

Arealplanene på Svalbard styrer utviklingen i bosettingene og gruvesamfunnene. Utenfor planområdene kreves det tillatelse fra Sysselmannen på Svalbard for de fleste tiltak. Sysselmannen skal også kontrollere at alle arealplaner tar nok hensyn til naturmiljø, kulturminner, samfunnssikkerhet og allmenne interesser. God informasjon om hvor naturverdiene og kulturminnene er, gjør det lettere å ta hensyn til og ta vare på disse. 

Noen ganger er det nødvendig å lage en konsekvensutredning før et planlagt tiltak kan få tillatelse. Hvor godt tiltakene er beskrevet og utredet før de settes i gang, og hvilke hensyn man tar ved plassering og drift, er avgjørende for hvor miljøvennlig gjennomføringen blir. 

Miljøstatus i Svalbard / Tema A-Å / Bosetting og næringsvirksomhet