Søppelmengden på Svalbard vokser, men samtidig blir måten å håndtere avfallet på bedre. Til sammen blir det hvert år produsert rundt 3.000 tonn søppel på Svalbard. 80 prosent av dette er fra gruvedrift og annen næringsvirksomhet.

  • Det har blitt ryddet mye rester etter gammel gruvedrift som lå åpent og forurenset svalbardnaturen. Her fra et oljelager i Pyramiden som ble ryddet i 2006. Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard.

    Det har blitt ryddet mye rester etter gammel gruvedrift som lå åpent og forurenset svalbardnaturen. Her fra et oljelager i Pyramiden som ble ryddet i 2006. Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard.

  • Det meste av avfallet på Svalbard blir sendt til fastlandet. Her er metallskrot i Barentsburg klart for å bli sendt til gjenvinning. Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard

    Det meste av avfallet på Svalbard blir sendt til fastlandet. Her er metallskrot i Barentsburg klart for å bli sendt til gjenvinning. Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard

  • Levering av husholdningsavfall i Longyearbyen. Foto: Bjørn Frantzen/Norsk Polarinstitutt.

    Levering av husholdningsavfall i Longyearbyen. Foto: Bjørn Frantzen/Norsk Polarinstitutt.

1. Tilstand

Stadig mer avfall

Det produseres stadig mer søppel på Svalbard fordi innbyggertallet øker. Hver person i Longyearbyen lager nå 250 kilo søppel hvert år. Samtidig er byggeaktiviteten og kullproduksjonen stor. Over to tredeler av den totale avfallsmengden kommer fra næringsvirksomhet. Det meste avfallet på Svalbard produseres i Longyearbyen og Sveagruva.


Miljø - Avfall fra bosetningene 2009

Før i tiden ble søppel på Svalbard gravd ned i lokale fyllinger. I dag blir nesten alt avfall sendt til fastlandet med båt. Siden 2005 har søppelsorteringen blitt bedre, og de fleste bosettingene har egne planer for avfallshåndtering. Alle husstander i Longyearbyen er pålagt å ha matavfallskvern, og matrestene skylles ut i Adventsfjorden. Også i Sveagruva blir maten kvernet og sluppet ut i Van Mijenfjorden. I Ny-Ålesund lager de kompost av matavfallet, som sendes til Tromsø. I Barentsburg går matavfall til grisene, mens det meste av annet avfall legges på søppelfyllingen. Nesten alt annet avfall enn matavfall fra de norske bosettingene blir i dag sendt til fastlandet. Miljø - Avfallsmengder på Svalbard 2005-2009

To forklaringer på avfallsøkningen er bedre rapportering fra Barentsburg, der man før bare beregnet søppelmengden, og at næringsavfallet i Longyearbyen har økt. Sysselmannen har sammen med Store Norske Spitsbergen Grubekompani, Trust Arktikugol og Kings Bay sikret de fleste gamle søppelfyllingene.

2. Konsekvenser

Fullt deponi og farlig avfall på avveie

Avfall kan føre til utslipp av klimagasser, tungmetaller og andre miljøgifter. Flere gamle søppelfyllinger ved bosettingene på Svalbard kan gi lokal forurensning i fremtiden. Samtidig er avfallsdeponiene i Longyearbyen, Sveagruva og Barentsburg fortsatt i drift. Forurenset sigevann fra slike fyllinger kan spre miljøgifter ut i fjordene. Når det meste av avfallet blir sendt til fastlandet, blir det lagt mindre på de lokale fyllingene. Faren for forurenset avrenning blir derfor mindre her. Samtidig koster det mye å sende avfallet med båt.

3. Tiltak

Mindre farlig avfall og mer opprydding

Myndighetene mener at avfallshåndteringen på Svalbard skal være minst like god som på fastlandet i Norge. Noe av det viktigste er å sortere og behandle avfall riktig. Det har både bedrifter og folk et ansvar for selv. Longyearbyen lokalstyre informerer innbyggerne og setter ut konteinere for å gjøre det enklere å sortere søpla. Sysselmannen på Svalbard stiller også krav til avfallshåndteringen ut fra svalbardmiljøloven.  

I tillegg samarbeider norske myndigheter med det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol om et bedre system i Barentsburg. Der lager russerne en avfallsplan, og de skal sende alt det farlige avfallet til Longyearbyen. De skal også lagre bygningsavfall som kan inneholde miljøgiften PCB i en tørr gruve som ikke er i bruk lenger.