Lufta over Svalbard er stort sett veldig ren. Det meste av forurensningen kommer langveisfra, men noe kommer også fra lokal e kilder. Målinger av forurensning i luft på Svalbard har foregått i mange år og gir viktig kunnskap om endringer i luftkvaliteten og langtransport av forurensning.

 

 

 

1. Tilstand

Ren luft, men lite rensing

Kull- og dieselkraftverk i bosettingene, metanlekkasjer, både naturlig og fra kullgruvene, fly- og cruisetrafikk og kjøretøy er de største lokale kildene til luftforurensning på Svalbard. Langvarige branner i gruvedeponier med kull og stein har i perioder gitt utslipp. 

Vær og vind fører med seg forurensning fra sørligere breddegrader. Stoffene i lufta avsettes både på bakken og over havet.  

Forskningsstasjonen på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund måler kontinuerlig luftforurensningen på Svalbard. Analysene viser blant annet hvilke stoffer som finnes på Svalbard og hvor mye som kommer langveisfra. Myndighetene antar at lufta i bosettingene på Svalbard er ren og at den forurensningen som forekommer ikke er helsefarlig for mennesker eller dyr. Det er heller ingen tydelige tegn på at vegetasjonen er skadet av utslippene fra kraftverkene. Men foreløpig er det få målinger som dokumenterer luftkvaliteten i bosettingene.

Zeppelinstasjonen 2_HRP_500
På luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund har man noen av verdens lengste tidsserier fra overvåking av forurensninger og gasser i atmosfæren. Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard

 

2. Konsekvenser

Neppe helseskadelig lokal luftforurensning

I Ny-Ålesund forstyrrer utslipp fra kraftstasjonen og anløp av cruisebåter de følsomme luftmålingene på Zeppelinstasjonen. Instrumentene er så følsomme at de også kan registrere forurensning fra andre bosettinger ved ugunstige vindretninger. På veldig kalde og stille dager kan røyken fra kraftverkene bli liggende som et lokk over bosettingene. I skutersesongen om våren kan det langs traseene ut av Longyearbyen være veldig mye eksos som til tider gir like forurenset luft som i europeiske storbyer.

3. Tiltak

Strengere utslippskrav og internasjonale avtaler

Miljødirektoratet har stilt krav om rensing av kullkraftverket i Longyearbyen fra 2011, men bygging av renseanlegg foregår fremdeles. Kravet innebærer mindre utslipp av støv, sot, nitrogen, svovel og tjærestoffer. Det samme kravet vil etter hvert komme i Barentsburg. I Ny-Ålesund er det laget et forprosjekt for å gå over til renere brensel i dagens dieselkraftverk. I Longyearbyen er det startet et prosjekt som skal prøve å utvikle teknologi for å samle opp og lagre CO2 i bakken. Andre lokale tiltak er energisparingstiltak og renere drivstoff og eksosfiltre for skip som seiler på Svalbard og flere snøskutere med firetakts motor. Fra 2015 innføres tungoljeforbud på Svalbard, unntatt for Isfjorden. Samtidig fortsetter arbeidet med å få til forpliktende internasjonale avtaler om mindre luftutslipp og overvåking av luftforurensningen.

Barentsburg fra sjøen_500_HRP
 
Energiverkene i både Longyearbyen og Barentsburg har fått pålegg om å redusere utslipp av støv og forurensning i røykgassen. Bildet viser urenset utslipp i Barentsburg helt i 2010.
Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard

Miljøstatus i Svalbard / Tema A-Å / Forurensning / Forurensning i luft