Områder som ligger langt mot nord opplever større klimaendringer gjennom høgere temperaturvekst og mer nedbør enn områder lengre sør. På Svalbard merkes klimaendringene gjennom redusert havis og minkende isbrees, samt smeltende permafrost. Fremtidsscenariene viser fortsatt økende nedbørsmengder og temperatur på øygruppa.

1. Tilstand

Klar temperaturøkning og mer nedbør

Longyearbyen sommer

Longyearbyen sommerstid. Foto: Halvard R. Pedersen



Temperaturene stiger og nedbørsmengdene øker på alle målestasjonene på Svalbard, og temperaturen stiger raskere på Svalbard enn i resten av Norge.

Temp_graf 2010



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Figuren viser filtrerte serier for gjennomsnittlig årstemperatur ved fire norske arktiske stasjoner. Filteret jevner ut variasjoner på kortere tidsskala enn 10 år. De første og siste tre tidsstegene er sløyfet, da endene av filtrerte kurver er usikre og endres når nye verdier kommer til.

Det er registrert to perioder med sterk temperaturøkning på Svalbard, avbrutt av en periode med avkjøling. Vi kjenner dette mønsteret også fra det norske fastland, men det er typisk at jo lenger nord vi kommer, jo sterkere er den første oppvarmingen og den påfølgende avkjølingen.

 

Klimamodeller gir i dag en relativ entydig indikasjon på at temperaturene vil fortsette å øke i nord. For Svalbard viser de beste regionale klimamodellene en økning i gjennomsnittlig årstemperatur mot slutten av århundret på fra 3-4 °C i sørvest til 6-8 °C i nordøst.


nedbør_graf 2010



Figuren viser filtrerte serier for årsnedbør ved fire norske arktiske stasjoner. Filteret jevner ut variasjoner på kortere tidsskala enn 10 år. De første og tre siste tidssteg er sløyfet, da endene av filtrerte kurver er usikre og endres når nye verdier kommer til.

 

Nedbørseriene fra norske arktiske stasjoner viser nokså forskjellig tidsutvikling på tiårsskalaer. Seriene har likevel et fellestrekk: Alle seriene viser positiv trend i årsnedbør gjennom måleperioden som helhet, til tross for at starttidspunktet varierer. På grunn av store variasjoner fra år til år, skal det mye til før trendene i korte tidsserier blir signifikante.

Les mer om temperatur og nedbør på MOSJ

 

 

2. Konsekvenser

Mindre isbreer, mindre is i havet og mindre permafrost?

Isbreene minker og påvirker havnivå og havsirkulasjon

 

Isbre 450px

Isbre på Svalbard. Foto: Norsk Polarinstitutt


Norsk Polarinstitutt har foretatt årlige målinger av endring i størrelse for tre breer ved Ny-Ålesund: Austre Brøggerbreen (fra 1967), Midtre Lovénbreen (fra 1968) og Kongsvegen (fra 1987). Dette er blant de lengste måleseriene som finnes for arktiske isbreer. Gjennom disse brestudiene har man observert at isbreer på Svalbard minker i volum.

 

Økt smelting av isbreer, i tillegg til økt tilførsel av vann fra elver, tilfører mer ferskvann til havet. Dette bidrar til å heve det globale havnivået og påvirker sannsynligvis sirkulasjonsmønsteret i havet som sørger for å bringe varme fra tropene til polene. Dermed påvirkes klimaet både globalt og regionalt av isbresmelting på Svalbard.

Les mer om isbreer i MOSJ

Mindre havis

 

Havisens utbredelse og tykkelse er en viktig indikator for klimaendringer i Arktis. Endringer over tid vil være forårsaket av prosesser i havet og i atmosfæren, som er med på å bestemme klimaet i vår region. Trendanalyser viser at isutbredelsen i Polhavet stadig reduseres. Det er også observert betydelige ekstremer i havis- og fjordisutbredelsen rundt Svalbard de siste årene.


Les mer om havis i MOSJ

 

 

Permafrosten tiner

Permafrost er definert som frost i bakken året rundt. Det øverste laget som smelter om sommeren kalles det aktive laget. På Svalbard er det permafrost over alt unntatt under de store isbreene. Det er registrert temperaturendringer i permafrosten over store deler av Arktis de siste årene, og på Svalbard ses endringene tydelig. Endringer i permafrosttemperatur og tykkelse på det aktive øverste jordlaget kan skape vansker for infrastrukturen i fremtiden.

Les mer om permafrost i MOSJ

 

 

 

3. Årsaker

Menneskene påvirker temperaturen og dermed Svalbards klima




 

Prosessene som styrer klimavariasjoner og klimaendringer er svært kompliserte. Klimagasser i atmosfæren fanger opp varmestrålingen fra jorda, og er viktig for temperaturbalansen i atmosfæren. Mengden klimagasser i atmosfæren øker som følge av menneskeskapte utslipp, noe som bidrar til økt middeltemperatur og endringer i de globale klimaforholdene. Når så temperaturene stiger mer i de nordligste områdene, påvirkes både lokale temperatur- og nedbørsforhold på Svalbard sterkt av de globale utslippene av klimagasser.

 

4. Tiltak

Mer kunnskap og god forvaltning!

Vi vet ikke alt om hva global oppvarming vil bety for klimaet på Svalbard. Det er derfor viktig å styrke kunnskapen. Med bakgrunn i dette bør vi overvåke situasjonen over lang tid og innhente data om endringer i sjøisutbredelse, havsirkulasjon, strålingsbalanse og breenes massebalanse.
Videreutvikling av regionale klimamodeller vil være til nytte for å vurdere konsekvensene av ulike klimautfall. Slike regionale modeller kan være til stor hjelp for framtidig forvaltning, for eksempel for å vurdere sjøisens innvirkning på fiskeriene eller endringer i vegetasjonsdekket på Svalbard.

Det pågår flere store forskningsprogram med relevans for Svalbard. I det internasjonale polaråret (IPY) som ble avsluttet i mars 2009 ble det gjennomført mange prosjekter som fokuserte på klimaforskning og meteorologi i tråd med IPYs mål om å få klarere svar på koblingen mellom pågående klimaendringer og naturfenomener som Golfstrømmen. Mange av prosjektene hadde Svalbard som fokusområde, og det antas at resultatene fra disse IPY-prosjektene vil bidra til et betydelig kunnskapsløft om klimaendringer på Svalbard i årene som kommer.

Dessuten pågår det utstrakt forskning og utredning for å kunne si noe om konsekvenser av klimaendringer. Gjennom Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som ble lagt frem i 2004, ble det for første gang gjennomført en omfattende vurdering og analyse av klimaendringene i Arktis, og av virkningene for regionen og for resten av verden.

Gjennom det norske oppfølgingsprogrammet NorACIA (Norwegian Arctic Climate Impact Assessment) ble det utviklet regionale klimamodeller for norsk Arktis, og konkrete effekter for Nord-Norge og Svalbard ble presentert. Hovedrapporten ble lagt fram i mai 2010.

Lenker