UendretKulturminner er viktige for å forstå samfunnets utvikling. De fleste kulturminnene på Svalbard ligger langs kysten, og noen er over 400 år gamle. De er godt beskyttet gjennom loven, men er likevel sårbare fordi mange besøker dem. Også klimaendringer kan ødelegge kulturminnene ved at det blir fuktig og varmere vær og mer erosjon.

 

Gammel hytte langs Raudstranda på Reinsdyrflya_450

Gammel hytte ved Raudfjorden. Foto: Halvard R. Pedersen/Sysselmannen på Svalbard

1. Tilstand

Godt vernet, men sårbare

 

 

På Svalbard er de fleste kulturminnene rester av tidligere forskning, ekspedisjoner og utnyttelse av naturens ressurser. Vi finner kulturminner over hele øygruppen, og de kan deles inn i flere tidsperioder:

 

  • vesteuropeisk hvalfangst på 1600-tallet
  • russisk overvintringsfangst på 1700-tallet
  • norsk ishavsfangst og internasjonal forskning på 18- og 1900-tallet
  • internasjonal gruvedrift på 1900-tallet
  • krigsminner fra 2. verdenskrig
  • kulturminner fra offentlig forvaltning og utvikling av bosettinger

 

 

 



Registrerte kulturminner

Registrerte kulturminner på Svalbard. Klikk på kartet for større format.

 

 

 

Svært mange kulturminner brukes ikke lenger og ligger langt unna bosettingene. På grunn av Svalbards tørre og kalde klima er kulturminnene relativt godt bevart. Været kan likevel forårsake stor skade gjennom vind, erosjon og råte. Kulturminnene på Svalbard har et mye strengere vern enn på fastlandet, ved at alle kulturminner fra før 1946 er automatisk fredet. Dette er et godt og strengt vern som også sikrer en forutsigbar forvaltning for framtida. Riksantikvaren kan også frede kulturminner fra etter 1945 så fremt de har spesiell kulturhistorisk verdi. Det er så langt gjennomført to slike vedtaksfredninger, for taubanene i Longyearbyen og Kinnvika på Nordaustlandet.

Miljø - Gjenstander i kulturhistorisk magasin 2010

Sysselmannen på Svalbard er miljøvernmyndighet på øygruppa, og skal registrere, undersøke, ta vare på og informere om kulturminnene. Siden 1976 er det registrert 1.383 kulturminner og samlet inn 40.000 gjenstander. Disse ligger i det kulturhistoriske magasinet til Svalbard museum. Magasinet ble åpnet våren 2006 og har også egne gjenstander som Svalbard museum har samlet i mange år. Magasinet har også fått tilbakeført gjenstander fra Nederland, Tromsø Museum og Barentsburg de siste årene.

 

 

2. Konsekvenser

Kulturminner forsvinner

Årlig forsvinner minst én prosent av kulturminnene på landsbasis. På Svalbard skades de gjennom påvirkning fra naturen eller mennesker. Når kulturminner ødelegges eller forsvinner mister vi førstehåndskildene til kunnskap om fortiden. Mange kulturminner er også viktige som utgangspunkt for opplevelser og for å forstå seg selv og vår identitet.

Erosjon av tuft_Halvard R Pedersen_500
Tuft i Keilhaubukta på Edgeøya som er på vei i havet etter erosjon av strandlinja.
Foto: Halvard R. Pedersen / Sysselmannen på Svalbard

3. Tiltak

Vedlikehold og informasjon

Det er en nasjonal målsetting å ta vare på kulturminner, som vitenskapelig kildemateriale og et grunnlag for opplevelser i framtida. Sysselmannen på Svalbard prioriterer hvilke tiltak som skal gjøres for å oppnå dette også på Svalbard. Vi dokumenterer utvalgte kulturminner ved oppmåling, mens andre sikres, vedlikeholdes eller restaureres. Kulturminnene på Svalbard legges inn i Riksantikvarens digitale base Askeladden. Du kan også se gjenstandene i magasinet på Digitalt Museum, se lenke til høyre. 

 

Sysselmannen har egne ansatte som jobber med kulturminner, og en plan for de viktigste kulturminnene oppdateres hvert tiende år. I tillegg finnes det et eget regelverk som beskytter kulturminner mot ødeleggelse. Kunnskap om kulturminnene blir formidlet gjennom Svalbardporten i Longyearbyen og brosjyrer.

 

Vedlikehold av kulturminne på Kapp Wijk_450

Vedlikehold av kulturminne på Kapp Wijk. Foto: Siri Hoem/Sysselmannen på Svalbard